6 spørsmål med Mattilsynet

– Brita Toppe svarer om reglene rundt bruk av fiskeslam

Seniorrådgiver Brita Toppe hos Mattilsynet, region sør og vest.

Brita Toppe svarer om bruk av fiskeslam

Brita Toppe jobber som seniorrådgiver hos Mattilsynet. Sirkulærøkonomi og bærekraftig gjenbruk av avfall er i vinden som aldri før. Samtidig er det svært viktig at dette skjer på en trygg måte, i henhold til de forskrifter som gjelder. Vi har stilt Brita en del av de spørsmålene som ofte dukker opp hos oss i Bioretur, og som mange i bransjen lurer på.

* Det gjøres her oppmerksom på at svarene ikke nødvendigvis representerer Mattilsynets offisielle synspunkt, men intervjuobjektets egne vurderinger og mening.

1. Først av alt, hvordan klassifiseres fiskeslam og hvilke regelverk er det som gjelder når dette skal utnyttes som jordforbedring og gjødsel? Gjelder det samme regelverket også når det skal utnyttes i et biogassanlegg?

– Når fiskeslam blir brukt som gjødselvare er det kravene i gjødselvareforskriften som gjelder. Forskriften gjelder for alle organiske gjødselvarer, inkludert det som går via et biogassanlegg. Dersom slammet inneholder død fisk, vil også kravene i animaliebiproduktforskriften gjelde. Da vil det for eksempel være krav om at Mattilsynet godkjenner biogassanlegget.

2. I korte trekk, hvilke krav må oppfylles for at slam fra fiskeoppdrett skal kunne utnyttes som gjødsel? Hvorfor gjelder disse kravene, hva er konsekvensene dersom dette ikke blir overholdt?

  • Produktet skal være registrert hos Mattilsynet.
  • Gjødselvarene skal overholde grenseverdiene for tungmetall. Vær oppmerksom på at kravet til tungmetallinnhold også gjelder fiskeslam som råvare i en gjødselvare.
  • Produktet skal ikke medføre fare for smitte av fiskesykdommer.
  • Produktene må være stabile slik at det ikke forårsaker luktulemper eller andre miljøproblemer ved lagring og bruk.
  • Aktsomhetsplikten for miljøgifter må overholdes. For fiskeslam er det spesielt aktuelt å vurdere legemidler og de organiske miljøgiftene som en ofte kan finne igjen i fisk og fiskefôr. I tillegg må eventuelle tilsetninger i fiskeslammet (f.eks. polymer) også vurderes.
  • Gjødselvarer må følges av en varedeklarasjon. Det er et særskilt krav til deklarering av saltinnhold for gjødselvarer som inneholder fiskeslam, jf. vedlegg 4 i gjødselvareforskriften.
  • Agronomisk vurdering. Gjødselvarer skal ha en dokumenterbar og positiv effekt på plantevekst. Vær spesielt oppmerksom på at natrium og klor kan ha negativ effekt på planteveksten.

– Kravene har vi for å sikre tilfredsstillende kvalitet på gjødselvaren, og for å forebygge forurensingsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved tilvirkning, lagring og bruk av gjødselvaren. Samtidig skal regelverket legge til rette for at disse produktene kan utnyttes som en ressurs. Forskriften skal også bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold.

Dersom kravene ikke blir overholdt, vil det kunne få negative følger for det jordsmonnet der gjødsel blir spredt. Når det gjelder forvaltningsmessig oppfølging når vi avdekker avvik, så vil det variere etter alvorlighetsgrad – eksempelvis kan vi gi omsetningsforbud, politianmelde, eller bare gi vedtak om å utbedre.

3. Det finnes eksempel på at slam fra oppdrettsanlegg har blitt gitt til lokale bønder, hva er utfordringene med dette? Er det for eksempel slik at slammet må registreres og godkjennes hos dere, selv om man gir det bort?

– Det følger av matloven at omsetning også omfatter å gi bort. Fiskeslam kan ikke omsettes til bruk i landbruket uten at det oppfyller kravene i gjødselvareforskriften og gjødselvaren må være registrert hos oss. Det er ikke lov å omsette fiskeslam til landbruket med uspesifisert formål, da det er brudd på avfallsregelverket.

Vitenskapskomitéen for mat og miljø har vurdert bruk av fiskeslam som gjødselvare. De har konkludert med at det ikke kan utelukkes at bruk av uhygienisert fiskeslam kan føre til spredning av fiskesykdommer. På bakgrunn av smitterisiko er Mattilsynet i gang med å gjøre vurderinger rundt praksisen med leveranse av fiskeslam direkte til lokalt landbruk.

Videre må fiskeslammet som leveres til lokalt landbruk være analysert for næringsstoff mm., slik at bonden kan beregne riktige bruksmengder i forhold til behovet på jordene. For eksempel er det ikke alltid behov for ytterligere tilførsel av fosfor dersom det også er brukt husdyrgjødsel på jordene. Det kan også være noe ulempe med lukt.

4. Et forslag til nytt gjødselregelverk er inne til behandling på Stortinget. Hva er de viktigste endringene slik du ser det, og hvilke konsekvenser kan dette ha i forhold til bruk av slam fra oppdrett?

– Regelverket er til behandling i departementene og dere kan lese konsekvenser i eget kapittel i konsekvensvurderingensom fulgte forslaget fra direktoratene til departementene. Mattilsynet har også laget en kunngjøring til fiskebransjen.

De foreslåtte regelverksendringene setter blant annet strengere krav til gjødselvarer. For fiskeslam innebærer det en innskjerping i kravet om smittefrie produkter og at produktene ikke skal gi unødig lukt ved bruk.

Videre er det foreslått strengere spredningskrav for fosfor som gjør det vanskeligere å bruke fiskeslammet lokalt. Dette vil muligens føre til at fiskeslam i større grad må ses på som en råvare i gjødselprodukter istedenfor som et gjødselprodukt i seg selv. Produktene skal ha god agronomisk kvalitet og bør være lett å transportere dit det er behov.

5. Det er Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) som gjennomfører tilsyn på oppdrettsanlegg i forbindelse med at utslippstillatelser følges. Foretar Mattilsynet seg noe her i forhold til det som gjelder oppbevaring, frakt og utnyttelse av slam, ev. er det en dialog mellom de ulike tilsynsmyndighetene?

– Det nye forslaget til gjødselregelverk er utarbeidet i samarbeid med miljødirektoratet. Mattilsynet har også dialog med Statsforvalteren lokalt dersom det ved tilsyn av den ene etaten blir oppdaget forhold som også berører den andres regelverk.

6. Mattilsynet har tilsyn med fôrleverandører som leverer til bl.a akvakultur. Jobbes det med sammenhenger mellom det som brukes som ingredienser i fôr og det som kommer ut igjen som slam, bl.a med tanke på sinkinnhold som begrenser bruksområdet for slam?

– I EU ble grensen for høyeste tillate innhold av sink i fôrvarer nedjustert fra 200 til 180 mg/kg i 2016, og i Norge er også denne grensen nå på 180 mg/kg. Det var 26 fullfôr som oversteg grenseverdien for sink på 200 mg/kg i 2018. Dette er fulgt opp med de aktuelle virksomhetene.

Takk til Brita som stilte opp og svarte på spørsmålene våre!

Les også om hva Statsforvalter Tom Pedersen svarte om rensekrav

Tom Pedersen arbeider for statsforvalteren i Vestland med tilsyn av akvakultur. Mange i og rundt oppdrettsnæringen har generelle spørsmål angående rensekrav, utslippstillatelser og de ulike deler av forvaltningens mandat. Vi har stilt saksbehandleren en del av de spørsmålene som ofte dukker opp, og som veldig mange lurer på.

Abonner på vårt nyhetsbrev

Bioretur vil bruke informasjonen du legger til i dette skjema for å komme i kontakt med deg og å gi deg oppdateringer og markedsføring. Vær vennlig å informer oss om hvordan du helst vil høre fra oss:

¨

We use Mailchimp as our marketing platform. By clicking below to subscribe, you acknowledge that your information will be transferred to Mailchimp for processing. Learn more about Mailchimp's privacy practices here.