7 spørsmål med fylkesmannen

– Tom Pedersen svarer om rensekrav

Saksbehandler Tom Pedersen hos fylkesmannen i Vestland. Foto Jørgen Aarø

Fylkesmann Tom Pedersen

Tom Pedersen arbeider for fylkesmannen i Vestland med tilsyn av akvakultur. Mange i og rundt oppdrettsnæringen har generelle spørsmål angående rensekrav, utslippstillatelser og de ulike deler av forvaltningens mandat. Vi har stilt saksbehandleren en del av de spørsmålene som ofte dukker opp, og som veldig mange lurer på.

* Det gjøres her oppmerksom på at svarene ikke nødvendigvis representerer Fylkesmannens offisielle synspunkt, men saksbehandleres egne vurderinger og mening.

1. Hvilke faktorer er de viktigste som ligger til grunn for et rensekrav ved et landbasert oppdrettsanlegg? Hvilke faktorer ligger innenfor mandatet til Miljødirektorat, politikere, fylkesmann og hvordan er fordelingen mellom disse nasjonale myndighetene og EU-direktiv?

–        Rensing av utslipp/ avløp, er ett av mange mulige og nødvendige skritt i retning av å oppfylle FNs bærekraftsmål. Alle etater og sektorer skal og må bidra. Å ta vare på ressursene og la dem være del av sirkulærøkonomien er en side av saken. På den andre siden har vi bl.a EU-direktiv og vanndirektiv å ta hensyn til.

2. Du hadde en tittel på et foredrag «hvis du ikkje e forvirret, så e du feilinformert», hva referes det til her, og hva tenker du kan oppleves som forvirrende?

–        Det er først og fremst forvirrende at begrepsbruken er uklar og inkonsistent. Ofte har vi sett at begrepet «renseeffekt» og «prosent-utslippsreduksjon» blir brukt uten å tydeliggjøre hva det regnes prosent av. Standardisering har manglet. Dessuten har det har oppstått myter om «nullutslippsanlegg» og lignende. Etter min mening har det også vært en overdreven tro på fortreffeligheten av eget rensekonsept. Standardisering av utslippsberegninger er nødvendig, og det jobber Fylkesmannen med nå i tett samarbeid med Miljødirektoratet.

3. Vil det bli aktuelt for dere å korrigere tillatelser som allerede er gitt, og isåfall hvilke endringer kan det da bli snakk om?

–        Mange tillatelser som er gitt er svar på søknad om utslipp. Vi oppfatter en god del av søknadene og lovnadene som blir gitt som overoptimistiske når det kommer til utslippsreduksjoner. Vi gir tillatelse til det som søkes, men vi regner med at det må gjøres en nye runde med beregning av utslipp etter hvert som det opparbeides standardisere beregninger på driftsdata. Oppdretter har her et ansvar for å sjekke om utslippene er i samsvar med tillatelsen.

4. Hva med de tillatelser som er gitt langt tilbake i tid, vil det være aktuelt på et tidspunkt å ev. stramme inn på noen av disse, uavhengig av om det søkes om utvidet eller ny produksjon?

–        Tillatelser gitt langt tilbake i tid er stort sett små tillatelser. De blir automatisk fornyet etter hvert som det søkes om endringer i produksjonen.

5. I en del tillatelser er det et generelt krav til bruk av «best tilgjengelige teknologi for slamhåndtering». Hva betyr dette i praksis og hvordan påvirker den utviklingen som skjer fortløpende på teknologisiden tillatelser som blir/er gitt?

–        Det er et generelt krav i forurensingsloven at man til enhver tid skal bruke «best tilgjengelige teknikker», det kan være både driftsformer og utstyr. Vi har vært tilbakeholdne med å konkretisere dette da utviklingen går fort og for at det ikke skal sette vilkår i tillatelsen som fort blir utdatert. 

6. Opplever dere generelt at rensekrav som er satt blir overholdt, og i hvilken grad blir dette kontrollert?

–        Generelt så gjør oppdretter det de har lovet når det gjelder innsats på rensing. Det vil si at anlegget bygges og driftes som beskrevet i søknaden. Det er beregningene av utslippsmengder som ikke stemmer med søknadene.  Vi har kontrollaksjon i år og neste år, der vi får inn det pålagte rapporteringskravet. Vi har fått inn svært interessante data, og vi ser frem til å få tid til å bearbeide disse og formidle kunnskapen tilbake til næringen.

7. Hvilke konsekvenser kan det ha for en oppdretter i de tilfeller der krav ikke blir overholdt, og hvilke former for sanksjoner har Fylkesmann her?

–        I hovedsak jobber vi med kontroller og oppretting av avvik. Sanksjonsmulighetene etter forurensningsloven er der, men det er sjelden det oppstår situasjoner der avvikene ikke rettes opp eller det det har skjedd en alvorlig miljøskade. Den vanskeligste sanksjonen er å endre vilkårene i tillatelsen. Den ytterste sanksjonen er å trekke tilbake tillatelsen, jeg har ikke kjennskap til at det er bitt gjort på landbaserte anlegg.

Dette er nok det aller siste vi hører fra Fylkesmannen. Fra 1. januar 2021 blir nemlig det offisielle  navnet Statsforvalteren.

Vi takker saksbehandler Tom Pedersen for intervjuet!

Les også om samarbeidet mellom Rådgivende Biologer og Bioretur:

Samarbeid styrker Bioreturavtalen og hever kompetansenivået

Rådgivende Biologer AS og Bioretur AS inngikk nylig et samarbeid som skal gi våre kunder en utvidet og enda bedre Bioreturavtale. Samarbeidet hever kompetansenivået på henholdsvis biologiske undersøkelser og behandling av slam. Gjennom dette partnerskapet har vi også en tettere dialog med med både Fylkesmannen og Mattilsynet, slik at våre kunder kan være sikker på at det ikke oppstår uforutsette problemer for eksempel ved endring i krav og forutsetninger.

Abonner på vårt nyhetsbrev

Bioretur vil bruke informasjonen du legger til i dette skjema for å komme i kontakt med deg og å gi deg oppdateringer og markedsføring. Vær vennlig å informer oss om hvordan du helst vil høre fra oss:

¨

We use Mailchimp as our marketing platform. By clicking below to subscribe, you acknowledge that your information will be transferred to Mailchimp for processing. Learn more about Mailchimp's privacy practices here.