7 spørsmål med Geir Helge Johnsen

– Utslippstillatelser blir gitt i henhold til forurensingsloven med det mål å sikre at produksjon skjer innenfor de rammer som skal minimere uheldig påvirkning av det lokale miljø. Det er fylkesmannen som gir utslippstillatelse basert på de enkelte søknadene og som kontrollerer at utslippstillatelsen blir overholdt. Opp gjennom årene har innholdet variert veldig mye. Tidligere inneholdt de lite annet enn grenser for produksjon og bruk av fôr, mens etter hvert er det kommet spesifikke krav til utslippsmengder av hvert enkelt stoff. Vi ser også at det kan stilles krav til beregninger av rensegrad ved filter eller i renseanlegg og i mange tilfeller kreves det også resipientoppfølging. Hele opplegget har de siste to årene vært til revisjon i Miljødirektoratet.

2 Hvordan jobber dere i Rådgivende Biologer i forhold til utslippstillatelser?

– I første omgang bistår vi oppdretter ved utarbeiding av søknader om utslippstillatelse inkludert de pålagte forundersøkelsene i resipienten. I etterkant følger vi opp de som har fått utslippstillatelser med regelmessig overvåking av avløp og pålagt miljøovervåking av resipienten. Vi samler data, gjør våre vurderinger og til slutt samler vi dette i en årsrapport.

3 Hvorfor er det så store forskjeller mellom den enkelte utslippstillatelse, både på fylkesnivå og på lokalt nivå?

– Det er naturlig at det er forskjeller mellom gamle og nye tillatelser. Forurensingsforskriften er dessuten tydelig på at det vil være forskjeller i krav mellom små og store utslipp, og at det kan stilles strengere krav til store utslipp til såkalte «følsomme resipienter». Utslipp fra små settefiskanlegg har i dag ikke krav til rensing. «Følsomme områder» er begrenset til Oslofjorden og til noen få andre kystområder. Det skal selvsagt ikke være slik at utslippskrav skal være konkurransehemmende eller ha sine egne lokale varianter, og de fleste fylkesmenn benytter nå samme opplegg for sine nye tillatelser.

4 Hvordan har utslippstillatelsene for landbasert akvakultur forandret seg de siste tiårene og hvordan tror du de kommer til å se ut i framtiden?

– Vi vet ikke så mye hva Miljødirektoratet vil lande på når det kommer til den fremtidige standarden for utslippstillatelser. Arbeidet med en ny standard går relativt sakte, og mitt inntrykk er at de sliter litt med å finne ut hvordan de skal lande dette. I mellomtiden får vi bygget opp erfaring og kunnskap og nå sitter på et solid erfaringsgrunnlag. Dette vi alle dra nytte av og fagmiljøet og etatene har selvsagt en dialog.

5 Hvilke konsekvenser vil dette ha for den enkelte oppdretter og kan det påvirke bransjens utvikling og vekst?

– Foreløpig er det «business as usual» for næringen, men det er jo sannsynlig at det vil kommer endringer som nok vil påvirke utviklingen.

6 Hvordan tror du ny teknologi som f.eks RAS II påvirker utslippsvann og slam?

– Ras II renser nitrogen også, men det går fra et eget biofilter og til luft, og da ender det ikke i slammet men i luften rundt anlegget. Dette må naturlig nok gjenspeiles i utslippstillatelsene i fremtiden. Teknologiutviklingen går slik sett i retning av mer rensing, men nitrogenfjerning blir svært kostbart og vil nok bare være aktuelt på de aller største anleggene.

7 Det er store planer og mange meninger om produksjon av matfisk på land, hva tenker du er de største utfordringene med dette i forhold til utslipp og rensing?

– Dette er spennende syns jeg. Her tror jeg det blir særlig viktig å få høyest mulig tørrstoffinnhold i slammet, ved eksempelvis tørking. Dermed reduseres slammengden som må håndteres dramatisk, noe som er en forutsetning om man skal slippe å betale for å transportere vekk store mengder vann. Videre blir det viktig å ha utslipp til egnete resipienter, for uansett rensing blir det store utslipp. Ved slike søknader pleier vi å anbefale en tett dialog med fylkesmann og myndigheter underveis fram mot endelig søknad.