Fiskeslam fra Bioretur blir gjødsel for Vietnams 90 millioner innbyggere

Tekst og bilder: Jørn Lekve

Foto: Fabrikken i Mekjarvik tar i mot fiskeslam fra Bioretur og lager gjødsel som skaper verdier i Vietnam.  Foto: SNJ

Med over 90 millioner innbyggere er Vietnam det 13. mest folkerike landet i verden. Befolkningen trenger mat. Der bidrar bergensbedriften Bioretur. De sender tørket fiskeslam til Mekjarvik utenfor Stavanger, der det omdannes til gjødsel. Dette eksporteres til Vietnam, der gjødsel fra Norge bidrar til økt landbruksproduksjon.

– Det er veldig godt å ha mye organisk innhold i slammet vårt. Fiskeslam har mye organisk innhold. Alt vi leverer til Vietnam har tørket fiskeslam i seg. Mottakerne i Vietnam har bare god tilbakemeldinger å komme med, noe som gleder oss mye, sier fabrikksjef David Glitza i Sentralrenseanlegget Nord Jæren (SNJ) i Mekjarvik. Det er eid av det interkommunale selskapet IVAR.

Tørket fiskeslam fra Bioretur: Fabrikksjefen i IVAR, David Gitza, sier at tørket fiskeslam fra Bioretur er velegnet som organisk gjødsel. Foto: Jørn Lekve

David Glitza har vært med i oppbyggingen av IVAR og fabrikken på Mekjarvik. Der mottar de fiskeslam fra norsk fiskeoppdrett, og Bioretur har en fast leveringsavtale som sikrer et jevnt volum av fiskeslam til produksjonen.

– Det tørkede fiskeslammet holder høy kvalitet. Vi bruker egentlig bare opp mot en time fra fiskeslammet kommer inn i fabrikken, før det doseres , blandes, pelleteres, siktes, kjøles ned og pakkes. Når analyseresultatene er fine, så er det klart for eksport, sier David Glitza.

Sirkulær økonomi

Han opplyser at de mottar flere tonn fiskeslam ukentlig. Det som i utgangspunktet stort sett er fiskeskit, omdannes på dette anlegget i Mekjarvik i Rogaland til viktig gjødsel. På den måten bidrar fiskeslammet fra Bioretur til en sirkulær økonomi. Sentralrenseanlegget Nord Jæren (SNJ) i Mekjarvik et av de største og mest avanserte i Norge.

– Det er veldig betryggende for oss i Bioretur at alt fiskeslammet vi frakter til Mekjarvik ikke blir ødelagt, men faktisk inngår i en ny verdikjede. Fiskeslammet fra de oppdrettsanleggene vi har en Bioreturavtale med, inngår i produksjonen av gjødsel. Denne eksporteres og blir en viktig bestanddel av landbruket i Vietnam, sier Bioreturs markeds-og kommunikasjonssjef Hermund Ramsøy.

– Nå håper vi på at enda flere oppdrettere vil være med på denne positive historien. Vi er avhengige av store volumer før dette, isolert sett, er økonomisk lønnsomt.

Vietnam trenger det: – Gjødselen sendes til Vietnam fordi de har et stort behov og etterspørsel etter dette, sier Bioreturs markeds- og kommunikasjonssjef, Hermund Ramsøy. Foto: Jørn Lekve

Dette skjer i Mekjarvik

I tillegg til fiskeslammet tar anlegget hver dag imot avløpsvann fra over 300.000 innbyggere fra Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes og Gjesdal kommune. Anlegget har vært i drift siden 1992 og IVAR har siden 2013 investert 570 millioner for å ruste opp anlegget til å møte sterk befolkningsvekst, nye rensekrav fra myndighetene og høyere krav til sikkerhet og beredskap. Det nye renseanlegget sto ferdig høsten 2018.

Tilsetting av tørket fiskeslam kommer som et kritisk tillegg til vårt avløpsslam med tanke på eksport. Hovedmål er å rense avløpsvann, lage biogass og tilbakeføre bioresten til næringskjeden som en verdifull gjødselvare. Og det gjør vi, alle tre. I tillegg er vi de første i Europa som produserer fullgodt gjødsel av avløpsslam. En strategi som har basis i verdikjeden og den sirkulære tankegangen, sier David Glitza.

Følger Mattilsynets strenge regler

Det er selskapet HØST som eksporterer gjødselet til Vietnam. HØST har i samarbeid med IVARs gjødslesfabrikk på Nord-Jæren en industriell løsning som tar imot og håndterer fiskeslam og omsetter det som organisk gjødsel i Vietnam.

Slamavfallet inn i matproduksjon: – Vi antar at vi år nok kommer til å sende 5.500 tonn med organisk gjødsel til Vietnam, sier Torleiv Næss Ugland, administrerende direktør i Høst Verdien i Avfall AS. Foto: Høst Verdien i Avfall AS

– Når fiskeslammet er tørket og hygienisert etter Mattilsynets regler, kjøper vi slammet og gjør det om til godkjent gjødsel, sier Torleiv Næss Ugland, administrerende direktør i HØST.

Med beliggenhet i hjertet av Sørøst-Asia i en tropisk region, og med imponerende 11 millioner hektar dyrket mark, er Vietnam ideelt for landbruk, mener Ugland.

Bidrar til ris, gummi og kaffe

– Vi antar at vi år nok kommer til å sende 5.500 tonn med organisk gjødsel til Vietnam, noe som tilsvarer 200 fulle containere. Så det har blitt noen dimensjoner av dette kretsløpet, sier Torleiv Næss Ugland. Han sier at det organiske gjødselet benyttes til å produsere en rekke tropiske frukter, kaffe, ris, og gummi. Han er i likhet med IVARs David Gitza meget fornøyd med samarbeidet med Bioretur, som tar seg av fiskeslam i flere oppdrettsanlegg langs kysten, før det sendes til Mekjarvik.

Bioretur er problemløser for oppdrettsnæringen

-Det er fint å tenke på at det som i utgangspunktet var et avfallsproblem, på denne måten kan gå inn i det store kretsløpet, og at vi kan levere tilbake både næringsstoffer og organisk materiale til de som produserer en stor del av maten vi forbruker. Vi gjør problemer om til ressurser. Vår løsning bringer slammet tilbake til systemet på en trygg og god måte, sier Steinar Wasmuth, administrerende direktør i Bioretur.

Sirkulær økonomi: – Tørket fiskeslam er en god råvare i gjødselprodukter som selges til gårdbrukere i Vietnam. Dette er en god sirkulær økonomi, da mye av fiskefôret baseres på råvarer som produseres andre steder enn i Norge, sier Steinar Wasmuth, administrerende direktør i Bioretur. Foto: Jørn Lekve

Tilbakefører verdier til jorden

Kjernekompetansen i HØST er kunnskap om jord og mikroliv, som er en forutsetning for at planter og dyr trives. HØST arbeider både nasjonalt og internasjonalt i bevisstheten om at en sunn jord er grunnlaget for alt liv.

– Vår kompetanse i å omdanne og tilbakeføre organiske ressurser til jord og skape ny vekst er viktig, også i et internasjonalt perspektiv, fordi global oppvarming, erosjon og resirkulering av næringsstoffer er klodens felles utfordringer, sier Torleiv Næss Ugland.