Ekte sirkulærøkonomi – fra fiskeslam til kaffe

Tekst: Jørn Lekve

Sirkulærøkonomi: Kaffebønnene i denne posen er dyrket ved hjelp av gjødsel basert på norsk fiskeslam. Foto: Høst Asia

Kaffebønnene i denne posen kommer fra Vietnam. Bioreturs behandling av fiskeslam gjør at det i tørket, foredlet form bidrar til en sirkulær økonomi. Avfall fra oppdrettsnæringen bidrar til god vekst av for eksempel kaffebønner.

Avlingene i Vietnam har blitt tilsatt gjødsel basert på blant annet slamavfall fra det landbaserte fiskeoppdrettsanlegget Erko Settefisk AS på Stord. Dette er et konkret resultat av avtalen oppdrettsselskapet har inngått med Bioretur AS.

– Vi gjør problemer om til ressurser. Vår løsning bringer slammet tilbake til systemet på en trygg og god måte sier Steinar Wasmuth, administrerende direktør i Bioretur. På kartet viser han fiskeslammets reise fra Norge til Vietnam.

Problemløser for oppdretterne

– Opplegget er veldig bra for oss. Vi produserer mye fin fisk av høy kvalitet, men det skaper også fiskeslam bestående av fòrrester og avføring fra fisken. Dette vannet må renses. Vi er pålagt strenge krav fra myndighetene for hvordan vi håndterer fiskeslammet, sier Rune Sandvik, daglig leder i Erko Settefisk. Da de åpnet anlegget i 2015 var de veldig opptatt av å gjøre alt rett i forhold til klima og miljø. Avtalen selskapet inngikk med Bioretur, gjør at de påtar seg ansvaret for en forsvarlig håndtering av avfallet.

– Dermed kan vi fokusere på det som er vår viktigste oppgave, nemlig å produsere best mulig fisk til våre kunder, sier Rune Sandvik.

Klimavennlig produksjon: – Det er fint å vite at avfallet faktisk inngår i en reise, der det til slutt inngår i klimavennlig produksjon, sier Rune Sandvik, daglig leder i Erko Settefisk. Foto: Erko Settefisk

Bidrar til et varig grønt skifte

– Vi er ganske så stolte av hva vi har fått til. Vi vet at vi er godt innenfor miljøkravene. Vi bidrar til å gjøre næringen enda mer bærekraftig. Det er fint å vite at avfallet faktisk inngår i en reise, der det til slutt inngår i klimavennlig produksjon. På den måten bidrar vi til et varig grønt skifte, sier Rune Sandvik. Han leder et familieeid selskap som produserer laks og ørret av meget høy kvalitet. Erko Settefisk ble stiftet av familien Haugland i 2015 og har siden vokst og skapt mange arbeidsplasser. Erko Settefisk er søsterselskap av Erko Seafood, som totalt har ti oppdrettskonsesjoner. På Sagvåg produserer selskapet laks.

Vietnam trenger organisk materiale og fosfor

Stort overforbruk av kunstgjødsel har ført til utarming av jorden i Vietnam. Derfor er det et stort behov for organisk gjødsel som bidrar til å gjenopprette balansen i jorden og skape mer mikroliv. Det er også et stort behov for fosfor som fiskeslammet bidrar med. I Norge produseres mer fosfor fra avfall enn det som vi kan nyttiggjøre oss i norsk landbruk, og det er relativt liten interesse for tilbakeføring av organisk materiale. I Vietnam inngår fiskeslam fra Norge som en del av den organiske gjødslingen.

Vietnam trenger det: – Gjødselen sendes til Vietnam fordi de har et stort behov og etterspørsel etter dette, sier Bioreturs markeds- og kommunikasjonssjef, Hermund Ramsøy. Foto: Jørn Lekve

I fiskeslammet som Bioretur tar seg av, finnes det et godt innhold av fosfor, nitrogen og mange sporstoffer. Slammet går gjennom en prosess der det skilles ut, av-vannes, tørkes og distribueres videre på en god måte. Bioretur sender ikke et problem til et annet sted i verden for å bli kvitt det, gjødselen sendes til Vietnam fordi de har et stort behov og etterspørsel etter dette i Vietnam. Betalingsevnen er lav, derfor er løsningen å gradvis eksportere mer slam for å få skala og lønnsomhet, sier Bioreturs markeds-og kommunikasjonssjef, Hermund Ramsøy.

Bioretur tar seg av alt ansvaret

– Bioretur tar seg av alt ansvaret for kundens slam, helt fra det brunaktige vannet kommer inn i anlegget på stedet. Vi tar ansvar for driften av anlegget før det tørkede materiale fraktes bort. Selv om Bioretur stiller med bærekraftig og lang transport, så betaler ikke fiskeoppdretterne mer en de ville gjort ved å deponere slammet et annet sted. Vi tar oss også av all rapportering til myndighetene. Dermed kan kundene konsentrere seg om deres hovedoppgave, som er å produsere god fisk, sier Steinar Wasmuth i Bioretur.

Slammets reise i kretsløpet

Slammets reise går fra Stord til Stavanger til Vietnam, før det for eksempel kan komme tilbake i kaffen din. Dette har sin forklaring i at Bioreturs tørkede fiskeavfall sendes til deres samarbeidspartner Høst og IVAR i Stavanger, der det behandles videre, før det sendes med skip til Sør-Øst-Asia.

Slamavfallet inn i matproduksjon: – Vi antar at vi år nok kommer til å sende 5.500 tonn med organisk gjødsel til Vietnam, sier Torleiv Næss Ugland, administrerende direktør i Høst Verdien i Avfall AS. Foto: Høst Verdien i Avfall AS

– Vi sender alt fiskeslammet fra Bioretur til Vietnam etter prosessering i Stavanger, sier administrerende direktør i Høst Verdien i Avfall AS, Torleiv Næss Ugland. Det tørkede slammet blandes med andre råvarer, og det produseres pellets med ulike resepter, spesielt designet for tropisk landbruk. Gjødselet sendes i bigbags i containere til Vietnam, der våre folk mottar varene, kvalitetssikrer leveransen, sørger for omemballering i 25 kg sekker som sendes til våre kunder over hele Vietnam. Vi har et svært dyktig team i Vietnam med forskere og logistikkarbeidere og salgspersonale som driver rådgiving helt ute på landsbynivå, sier Torleiv Ugland.

Tropiske vekster, ris, gummi og kaffe

– Vi antar at vi år nok kommer til å sende 5.500 tonn med organisk gjødsel til Vietnam, noe som tilsvarer 200 fulle containere. Så det har blitt noen dimensjoner av dette kretsløpet, sier Torleiv Næss Ugland. Han sier at det organiske gjødselet benyttes til å produsere en rekke tropiske frukter, kaffe, ris, og gummi.

– Det er fint å tenke på at det som i utgangspunktet var et avfallsproblem, på denne måten kan gå inn i det store kretsløpet, og at vi kan levere tilbake både næringsstoffer og organisk materiale til de som produserer en stor del av maten vi forbruker, sier Næss Ugland.